Fredag morgen var det tid for 3000 meter på banen, 25. juni. Onsdag hadde det vært 500 meter. Janne ble da nr 5 og jeg 6. Begge disse baneøvelsene var noe jeg ikke var påmeldt på, men Kjell Gunnar syns jeg skulle prøve. Han klarte på ekte Kjell Gunnar vis å få meg med på startlistene.
Jeg grua meg veldig... hadde jo aldri prøvd dette før...men torsdag kveld satt Kjell Gunnar med startlistene og sa at hvis vi overgikk oss selv litt og tro på alt vi makta, så kunne det være en liten mulighet for å komme til bronsfinale her. Jeg tenkte på hvor mye jeg ønsket det, har vel aldri ønsket noe så mye. Jeg bestemte meg for å prøve alt jeg kunne.
Janne kjørte i første par og kom inn på en god tid. Jeg skulle ut i par nr 5 sammen med Tina Andreasen. Hun knuste meg, men etter at alle parene hadde kjørt viste det seg at jeg hadde tredje best tid. Dermed måtte jeg kjøre bronsefinale med jenta som hadde fjerde best tid. Johanne Bergseth fra Team Alfa.
Jeg hadde så innmari lyst på den medaljen. Prøvde å slappe av og psyke meg opp de to timene jeg måtte vente. Jeg gledet meg til å kjøre en gang til, for det var jo så gøy. Samtidig var jeg kjempe nervøs og redd for at jeg ikke skulle klare det. Jeg var innstillt på skuffelse. Johanne kjører fort!!
I øsende regn stillte vi opp på banen for ti nye runder og kamp om bronsen. Nå var det førstemann til mål!!
Kjell Gunnar stod i svingen og sekunderte. Janne stod og skreik og hoppa..veldig god stemning. Jeg kom tregt i gang og tapte masse. På det meste var jeg nesten 4 sekunder bak. Fire runder igjen skrek Kjell Gunnar:
Vil du ha den medaljen? Trå på!!! Og jeg tro på. I løpet av de siste rundene tok jeg igjen det jeg hadde tapt og endte med å slå henne med 3 sekunder.
Helt fantastisk å få stå på pallen i NM.
Arrangørene hadde aldri hatt en så glad bronsevinner på banen noen gang! Neste år skal jeg ta gull!!
Monica Storhaug
rykende fersk NM medaljør